Technetium er grunnstoff nummer 43, og lenge var det et irriterende hull i periodesystemet. Hvorfor fant man aldri dette grunnstoffet i naturen, når det burde ligge pent og pyntelig mellom molybden og ruthenium? I denne episoden får Gunstein og Ole Martin besøk av Ann-Cecilie Larsen, professor i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo og Oslo Cyclotron Laboratory. Sammen snakker vi om kunstige grunnstoffer, syklotroner, Oslo-metoden og hvordan atomkjerner kan varmes opp og sende ut gammastråling. Vi følger technetium fra jakten på element 43 til røde kjempestjerner, der oppdagelsen av technetium ble et viktig bevis på at tunge grunnstoffer faktisk dannes i stjerner. Men technetium er ikke bare kosmisk detektivarbeid. Isotopen technetium-99m brukes i millioner av nukleærmedisinske undersøkelser hvert år, blant annet til bilder av hjerte, skjelett og kreftspredning. Samtidig er technetium-99 et langlivet fisjonsprodukt i brukt kjernebrensel og et viktig tema i diskusjonen om atomavfall. Dette er episoden der et nesten fraværende grunnstoff viser seg å være en nøkkel til både kroppen, reaktoren og universet.
Forfatter: Gunstein Skomedal
Grunnstoffspillet lansert!
Hva skjer hvis du blander et klassisk labyrintspill, et rollespill, litt roguelike-kaos, geologi, kjemi, metallurgi og hele det periodiske system? Da får du Labyrint Hero. Vi har lansert et nytt nettleserspill der du styrer en helt gjennom prosedyregenererte labyrinter, kjemper mot monstre og bosser, finner mineraler, samler grunnstoffer, smelter metaller, lager legeringer og bygger deg… Fortsett å lese Grunnstoffspillet lansert!
Berkelium
Hva gjør du når grunnstoffet du vil studere knapt eksisterer? Berkelium er et radioaktivt grunnstoff som må produseres i små mengder over måneder og år. Likevel har det blitt en nøkkel til å lage noen av de tyngste atomene menneskeheten kjenner til. I denne episoden følger vi sporet fra en bjørkelysning i England til laboratoriene i Berkeley, Oak Ridge og Dubna, der forskere presset periodesystemet til yttergrensen. Vi lanserer også grunnstoffspillet Labyrint Hero (www.labyrinthero.no) der du kun ved hjelp av en PC, nettbrett eller mobil kan gå på jakt etter mineraler og utvikle egenskaper og teknologi som gjør deg i stand til å samle inn dine egne 118 grunnstoffer. Om du har peiling på å lage spill eller programmering mer generelt er det bare å gå inn på https://github.com/gskomedal/labyrint-hero og bidra til å gjøre Labyrint Hero til et bedre og gøyere spill, eller kanskje gjøre noe helt annet ut av det!
Lutetium
I denne episoden av Grunnstoffene beveger vi oss langt ut i myra, helt til slutten av lantanidrekken og møter det sjeldne og kompakte grunnstoffet lutetium. Hvorfor krymper egentlig atomene gjennom lantanidene? Hva er lantanidekontraksjon, og hvorfor gjorde den hafnium nesten umulig å skille fra zirkonium? Vi snakker også om Viktor Goldschmidt og hvordan en norsk geokjemiker bidro til å forklare hvordan grunnstoffene fordeler seg i jordskorpen. Underveis blir det både Paris-historie, relativistiske effekter, kreftbehandling og PET-scannere. Et lite grunnstoff med overraskende store konsekvenser.
Kalsium
Hva har broer, de hvite klippene ved Dover, gamle romerske byggverk og ditt eget skjelett til felles? Svaret er kalsium. I denne episoden av Grunnstoffene dykker vi ned i grunnstoff nummer 20 i periodesystemet. Kalsium er det femte vanligste grunnstoffet i jordskorpen og et av de viktigste byggematerialene i både naturen og samfunnet. Det finnes i kalkstein, kritt og marmor, og ligger bokstavelig talt til grunn for noen av menneskehetens mest varige konstruksjoner. Sammen med gjest Ingrid Lande, førsteamanuensis ved institutt for ingeniørvitenskap Universitetet i Agder, snakker vi om betong, sement og fremtidens byggematerialer, og om hvordan kalsiumbaserte materialer fortsatt er helt avgjørende for moderne infrastruktur. Vi ser også på hvordan romerne laget sin berømte betong, hvordan Portlandsement ble oppfunnet på 1800-tallet, og hvorfor sementproduksjon i dag er en viktig del av klimadebatten. Og vi får også en tur på bygglaboratoriet der Ingrid og hennes kollegaer og studenter forsker på fremtidens grønne og supersterke betong som kan gjøre at bygg varer lenger og tåler mer. Og selvfølgelig: Kalsium er ikke bare stein og betong. Rundt 99 % av kalsiumet i kroppen vår finnes i knokler og tenner, men ionet Ca²⁺ spiller også en avgjørende rolle i alt fra nerveimpulser til muskelkontraksjoner og cellekommunikasjon. Kalsium er kanskje ikke det mest spektakulære grunnstoffet, men det er et av de viktigste. Fra mikroskopiske signaler i cellene våre til broer, bygg og byer – kalsium er rett og slett det som binder verden sammen.
Zirkonium
I denne jubileumsepisoden feirer vi både episode nummer 40 og grunnstoff nummer 40: zirkonium. Et metall som sjelden får overskrifter, men som er helt avgjørende for moderne teknologi. Og når det en sjelden gang står i rampelyset, er det ikke småtteri… Zirkonium finnes i kjernekraftverk verden over, i høytemperatur-keramikk, i tannkroner, implantater og avanserte materialer som må tåle ekstreme forhold uten å reagere. Vi går gjennom historien fra zirkon som edelstein til strategisk råstoff, ser på de spesielle egenskapene som gjør zirkonium unikt, og forklarer hvorfor det må skilles fra sitt nesten-identiske søsken hafnium. Med oss i studio er SINTEF-forsker og musiker Ragnar Strandbakke, som gir innsikt i keramiske materialer, ionelederteknologi og hvorfor dette stille metallet er langt viktigere enn de fleste er klar over. Og ikke minst, utfordrer Ragnar oss på hvordan vi ved hjelp av Zirkonium kan bli flinkere på å gi hverandre fortjent oppmerksomhet.
Krypton
Hva har lysrør, romfart, Supermann og selve definisjonen av meteren til felles? I denne episoden av Grunnstoffene dykker vi ned i den diskrete, men overraskende viktige edelgassen krypton. Med god hjelp av Yngve Vindal fra den synergistiske podcasten Naturfagboka, snakker vi om oppdagelsen på slutten av 1800-tallet, hvorfor krypton lenge ble regnet som fullstendig ureaktivt, og hvordan det likevel klarte å danne forbindelsen KrF₂ – en kjemisk sensasjon som ikke burde vært mulig. Vi ser også på kryptons rolle i moderne teknologi, fra energieffektive vinduer og lasere til ionemotorene som holder Starlink-satellitter på plass i bane. Underveis tar vi også turen inn i populærkulturen: planeten Krypton, kryptonianerne og den beryktede kryptonitten. Du finner også episoden publisert som video på vår youtube kanal.
Bly
I denne episoden av Grunnstoffene dykker vi ned i blyets lange og motsetningsfylte historie. Fra romernes vannrør og søt vin, via blybensin og bilbatterier, til kvantemekanikk, relativitetsteori og Einsteins uventede rolle i hvorfor blybatterier faktisk fungerer. Vi har med oss professor emeritus Hans Herlof Grelland, som tar oss med under overflaten og helt inn i elektronets verden. Her møter vi relativistiske effekter, magiske kjerner, kvantefysikkens merkeligheter – og forklaringen på hvorfor bly er det tyngste virkelig stabile grunnstoffet. Underveis snakker vi om blyets kjemi, giftighet, historiske feilvalg, og hvorfor naturen selv ender opp med bly når radioaktive grunnstoffer har sagt sitt. Vi diskuterer også: Dette er en episode om et grunnstoff som bokstavelig talt er tungt, men som også bærer på overraskende mye skjønnhet, fysikk og filosofi.
Seaborgium
Seaborgium er kanskje ikke et av de mest spennende grunnstoffene, med svært begrensede anvendelsesområder, som for så vidt alle disse supertunge grunnstoffene. Men bak navnet skjuler deg seg altså en meget spennende livshistorie. Vi dykker inn i en av 1900-tallets mest innflytelsesrike vitenskapskarrierer: Glenn T. Seaborgs arbeid med de supertunge, transurane grunnstoffene, tenkingen bak oppdagelsen… Fortsett å lese Seaborgium
Palladium
Palladium har helt siden antikken hatt en symbolsk beskyttende kraft, og også i den moderne verden har palladium hovedsakelig blitt brukt til å beskytte oss fra farlige utslipp fra eksosen. Men nå som forbrenningsmotoren snart ligger på historiens skraphaug, hva skal palladium da beskytte oss mot? Kanskje noen av galaksen beskyttere fra Marvel universet vet… Fortsett å lese Palladium