Hvordan kan ett grunnstoff både definere sekundet, brukes i noen av verdens mest presise klokker og samtidig være tett knyttet til historiene om Tsjernobyl og en av verdens alvorligste atomkraft ulykker?
I denne episoden av Grunnstoffene besøker vi Justervesenet på Kjeller, der vi møter Harald Hauglin, fagansvarlig for tid og frekvens. Her får vi se nærmere på atomklokkene som bidrar til den norske tidsskalaen, og vi prøver å forstå hvordan cesium-133 kan brukes til å definere selve sekundet, og også andre SI-enheter.
Cesium er grunnstoff nummer 55. Det ble oppdaget i 1860 av Robert Bunsen og Gustav Kirchhoff gjennom to karakteristiske himmelblå linjer i et spektrum, og fikk navn etter det latinske caesius, «himmelblå».
Vi snakker om hvordan atomklokker virker, hvorfor ekstremt presis tid er avgjørende for blant annet navigasjon, telekommunikasjon og digitale systemer, og hvordan Justervesenet sørger for at Norge holder tritt med resten av verden.
Men cesium har også en mørkere side. Den radioaktive isotopen cesium-137 ble spredt over store deler av Norge etter Tsjernobyl-ulykken og kan fortsatt måles i sopp, rein, sau og vilt flere tiår senere.
Underveis blir det også plass til cesiumformiat i dype olje- og gassbrønner, et metall som smelter ved knapt 30 grader, og historien om hvordan spektroskopi åpnet døren til en helt ny måte å oppdage grunnstoffer på.
Sjekk ellers ut denne bonusepisoden for mange saftige detaljer om både tid, frekvens og ikke minst hvordan atomur basert på cesium fungerer.